Nullvekst for biltrafikk

Hvordan arealpolitikken i byområdene føres er avgjørende for om nullvekstmålet kan nås. Samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging er en av hjørnesteinene i fysisk by- og tettstedsutvikling, og danner grunnlaget for utvikling av et attraktivt kollektivtilbud.

Kollektivtransport er et sentralt verktøy for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken og reduksjon av klimautslipp i Osloregionen. Et attraktivt kollektivtilbud er avhengig av samarbeid og at alle aktører jobber for en bedre arealbruk og et bærekraftig bymiljø.

Byutvikling og bruk av areal som gir samfunnsmessig verdi er et viktig tema i Ruters bærekraftarbeid. Det underbygger nullvekstmålet og følges opp av Ruter på ulike måter:

• I egenproduserte planer, utredninger og prosjektering står bærekraftig bruk av areal sentralt.
• Ruter uttaler seg til lokale reguleringsplaner, kommune- og regionalplan i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I uttalelser til arealplaner har Ruter søkelys på tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtilbud. Vi sier ifra dersom planer ikke er i tråd med regional areal- og transportplan og nullvekstmålet. Ruter deltar også i flere andre prosesser for eksempel konseptvalgutredninger (KVU).
• I prosesser og utvikling av knutepunkt, transformasjon av byområder, veier og nye boligområder, er Ruter en viktig påvirker og bidragsyter med kunnskap om bærekraftig utvikling og nullvekstmålet.
• I leveransene til eierne er nullvekstmålet og bærekraftmålene til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune førende.
• Ruter ga innspill på bærekraftig mobilitet, tilrettelegging for kollektivtilbudet og redusert biltrafikk i revidering av kommuneplanens arealdel i Oslo.
• Sammen med Oslo kommune har Ruter gjennomført flere holdeplasstiltak for bedre tilgjengelighet og universell utforming, i tråd med mål om bærekraftig bevegelsesfrihet for alle.
• Ruter er deltaker i bybåndsamarbeidet. Dette er strategisk og helhetlig samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune og statsetater i oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) ble vedtatt i desember 2015. I handlingsprogrammet til den regionale planen er det en sentral oppfølgingsoppgave å lage et felles system for å måle om utviklingen i regionen er i tråd med den regionale planen.

Planen legger opp til en sterk konsentrasjon av bolig- og arbeidsplassvekst i noen prioriterte vekstområder (80 % – 90 %), og en tilsvarende klar begrensning på spredt vekst utenfor disse områdene. Prioriterte vekstområder er Oslo by, de regionale byene i Akershus, bybåndet som strekker seg fra Oslo by til Asker, Ski og Lillestrøm/Kjeller, og prioriterte lokale byer og tettsteder i Akershus.

Det er valgt et sett av indikatorer for å følge planens måloppnåelse. I Ruters arbeid er følgende indikatorer særlig relevante:

• Grad av fortetting: Vekst i tettstedsareal i forhold til befolkningsvekst.
• Andel av alle boliger innenfor anbefalt gangavstand fra knutepunkt.
• Andel av nybygde boliger i perioden 2021–2022 som er bygget innenfor anbefalt gangavstand fra knutepunkt.

Arealsamarbeidet gir ut jevnlige oppdateringer av indikatorene.

Rapporten viser at flere kommuner har hatt en sterk befolkningsvekst i tettsteder fra 2016–2022, men forholdsvis lite vekst i tettstedenes areal. Frogn er den eneste kommunen med sterkere vekst i tettstedsareal enn befolkningsvekst i denne perioden (Se figur under). Det vil si at hovedtrenden er fortetting i tettsted og byområder i regionen.

Rapporten viser imidlertid at fra 2021 til 2022, hadde flere kommuner større vekst i tettstedsareal enn befolkningsvekst. Det vil si at det har vært noe større byspredning fra 2021 til 2022.

I henhold til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP), bør det legges til rette for høy vekst av boliger der kollektivtransporten er konkurransedyktig med bil, og der det er ledig kapasitet eller planlagt økt kapasitet i det regionale kollektivtransportnettet.

Den regionale planen anbefaler at arealutvikling for boliger lokaliseres under 1 km fra sentralt kollektivknutepunkt, i prioritert tettsted, og langs banenettet og traséer for høyfrekvent buss i bybåndet.

Ved utgangen av 2022 var det rundt 628 000 boliger i planområdet. Endringene i andel av alle boliger innenfor gangavstand har økt marginalt både i Oslo og Akershus. 95 % av boligene i Oslo er innenfor anbefalt gangavstand, mens 50 % er det i Akershus. Totalt er 75 % av alle boliger i planområdet innenfor anbefalt gangavstand.

* eller område for arbeidsplassintensive virksomheter. Kilde: Plansamarbeidet 2023

74 % av alle nybygde boliger i perioden 2021–2022 var innenfor anbefalt gangavstand. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2020–2021. I Oslo ligger 98 % av de nybygde boligene innenfor gangavstand, en økning sammenlignet med 2020–2021. 65 % av de nye boligene i Akershus ligger innenfor gangavstand, noe som er en nedgang fra 67 % i 2020–2021.

* eller område for arbeidsplassintensive virksomheter. Kilde: Plansamarbeidet 2023

Over 90 % av alle boliger i Oslo og Lørenskog ligger innenfor anbefalt gangavstand. I Nordre Follo og Bærum ligger andelen boliger innenfor gangavstand henholdsvis rett over og under 70 %. I Rælingen ligger om lag to tredeler av alle boliger innenfor gangavstand. Lillestrøm og Asker kommuner har lavest andel boliger innenfor gangavstand, med henholdsvis 47 % og 54 %.

* eller område for arbeidsplassintensive virksomheter. Kilde: Plansamarbeidet 2023