Investeringer i kollektiv­transporten

En foreløpig beregning viser at det vil koste 2,4 milliarder kroner å gjøre 80 % av holdeplassene i Oslo tilgjengelige. Det vil si at alle kunder kan komme seg av og på, fordi kantsteinshøyde, platformbredde,  sittemuligheter, universell adkomst og taktile elementer er på plass. Et eventuelt mål om å gjøre alle holdeplasser i Oslo tilgjengelige innen 2035, vil medføre et årlig investeringsbehov på 200 millioner.

I samarbeid med Sporveien har Ruter gjennomført tiltak for om lag 60 millioner  kroner på T-banestasjoner. Tiltakene omfatter: belysning, ledelinjer, informasjon og «gapet» mellom T-banetog og plattform. Tiltak på 20 T-banestasjoner fjernet noen og reduserte andre hindre for at mennesker med funksjonsvariasjoner kan benytte tilbudet. Sporveien utnyttet det planlagte trafikkbruddet på linje 2 og 3 østover fra Helsfyr for å gjennomføre tilgjengelighetstiltak.

Ruter har ønsket å se på mer bærekraftige og rimeligere løsninger for strøm og belysning i lehus. I Welding Olsens vei har vi en pilot med solceller, som skal sørge for belysning og trygge omgivelsene. Panelet er montert på taket og lader opp et lithiumbatteri.

2023 var et utfordrende år, med redusert fremkommelighet for bybuss, regionbuss og trikk sammenlignet med 2022.

Flere faktorer bidro:

I 2023 gjennomførte Ruter prosjektet «Flyt 100» i samarbeid med Statens vegvesen, daværende Viken fylkeskommune og Lørenskog, Lillestrøm og Oslo kommuner. Hensikten var å identifisere utfordringer og fremkommelighetstiltak for kortere og mer forutsigbar reisetid på linje 100 og 360 på Nedre Romerike og i Oslo. I prosjektet ble det identifisert 36 tiltak.

Aktiv eller trafikkstyrt signalprioritering er et viktig verktøy for å skape god fremkommelighet. Systemet oppfatter når en buss eller trikk nærmer seg et lyskryss og prioriterer kollektivtransporten. Det fungerer best der kollektivtransporten har egne kjørefelt inn mot krysset, slik at busser og trikker ikke blir ventende bak andre kjøretøy.

Ruter anbefaler å fortsette planleggingen av ny T-banetunnel gjennom sentrum. Ifølge våre analyser vil det være behov for ytterligere kapasitetsøkende tiltak i T-banesystemet rundt 2040. Per i dag mener vi ny T-banetunnel gjennom sentrum svarer ut det fremtidige behovet. Men, vi må være åpne for endringer i løpet av planleggingsperioden. Derfor er det avgjørende å jobbe systematisk med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget frem mot en investeringsbeslutning.

T-banestrekningen Brynseng–Hellerud er oppgradert med ny trasé, ny tunnel og to nye bruer. Arbeidet tok to år og ble ferdig i 2023. Bakgrunnen for etableringen av Hellerudtunnellen var behovet for oppgradering av en nær 100 år gammel infrastruktur. Den bratte og svingete traseen mellom Bryn bru og Hellerud var opprinnelig en trikketrasé. Ny trasé tilfredsstiller dagens krav og reduserer reisetiden.

T-banen i Oslo skal få nytt signal- og sikringssystem (CBTC). Det vil gi økt kapasitet i T-banenettet. Sammen med oppgraderingen av Majorstuen stasjon, vil det nye signalsystemet bidra til å skape plass for Fornebubanen i 2029. Til nå har arbeidet vært konsentrert om design og utvikling. Nå forberedes oppstart av de første testene på Lambertseterbanen i 2025. Arbeidet er omfattende: I hvert tog skal det installeres 5,4 km kabler og 4600 deler. Ombyggingen av de første togene er i gang.

Oversikt over investeringer i kollektivtransporten i Oslo kommune og i Akershusdelen av daværende Viken fylkeskommune i 2023 – finansiert gjennom Byvekstavtalen, Oslopakke 3, Oslo kommune, Viken fylkeskommune og over driften av Ruter og Sporveien.

Investeringer i kollektivtrafikken